Kåseri

Kåseri kommer fra det franske ordet causer, som betyr ”å prate, snakke med”.
Kåseri er ment for muntlig fremføring og skal derfor ha et muntlig språk.
Det skal virke som det en fremfører, aldri har vært skrevet på papiret. For tilhøreren skal det høres ut som om en snakker fritt (men det gjør en ikke: Kåseriet er en planlagt tekst).
Det skal ha korte setninger slik at det skal være lett å følge tankene. Teksten bør ikke ha for store sidesprang og bør ha klare poeng.
Temaet utgjør en slags rød tråd som kåsøren ”spinner” tankene og innfallene sine rundt. Ofte inneholder det tema som folk flest kjenner seg igjen i, og som er aktuelle. Kåseriet skal være morsomt, men ha en alvorlig undertone. Stand-up og talk-show har en kåseri-lignende tone.

Artikkel

Artikkel (fra latin articulus, ledd, del, i betydningen del av en tale, og i denne betydningen brukes ordet fremdeles i forbindelser som «trosartikler») er en sakprosasjanger som informerer om et emne i en saklig og nøytral stil. Artikkelen består av en innledning som gir en antydning om emnet eller problemstillingen, en logisk oppbygd hoveddel og en avslutning som inneholder en oppsummering eller konklusjon.
Det er vanlig å skille mellom informerende artikler og kommentarartikler. En kommentarartikkel uttrykker avsenderens holdninger til emnet på en tydelig måte. En lederartikkel er redaktørens daglige kommentarartikkel på en fast plass i en avis, og uttrykker avisens offisielle syn i saken.
Artikler forekommer i aviser, tidsskrifter eller som egne utgivelser i artikkelsamlinger.
I litterær kritikk er en artikkel en betegnelse for en kortere redgjørelse for et emne. En lengre artikkel kalles helst for en kronikk (av gresk chronos, tid) og menes en oversiktsartikkel på en fast plass i avisen, gjerne viet et mer generelt og mindre tidsaktuelt emne enn avisens øvrige stoff. Ofte er kronikker også artikler som er skrevet av andre skribenter enn avisens fast ansatte.

Artikkel (fra latin articulus, ledd, del, i betydningen del av en tale, og i denne betydningen brukes ordet fremdeles i forbindelser som «trosartikler») er en sakprosasjanger som informerer om et emne i en saklig og nøytral stil. Artikkelen består av en innledning som gir en antydning om emnet eller problemstillingen, en logisk oppbygd hoveddel og en avslutning som inneholder en oppsummering eller konklusjon.
Det er vanlig å skille mellom informerende artikler og kommentarartikler. En kommentarartikkel uttrykker avsenderens holdninger til emnet på en tydelig måte. En lederartikkel er redaktørens daglige kommentarartikkel på en fast plass i en avis, og uttrykker avisens offisielle syn i saken.
Artikler forekommer i aviser, tidsskrifter eller som egne utgivelser i artikkelsamlinger.
I litterær kritikk er en artikkel en betegnelse for en kortere redgjørelse for et emne. En lengre artikkel kalles helst for en kronikk (av gresk chronos, tid) og menes en oversiktsartikkel på en fast plass i avisen, gjerne viet et mer generelt og mindre tidsaktuelt emne enn avisens øvrige stoff. Ofte er kronikker også artikler som er skrevet av andre skribenter enn avisens fast ansatte.

Artikkel

Artikkel (fra latin articulus, ledd, del, i betydningen del av en tale, og i denne betydningen brukes ordet fremdeles i forbindelser som «trosartikler») er en sakprosasjanger som informerer om et emne i en saklig og nøytral stil. Artikkelen består av en innledning som gir en antydning om emnet eller problemstillingen, en logisk oppbygd hoveddel og en avslutning som inneholder en oppsummering eller konklusjon.
Det er vanlig å skille mellom informerende artikler og kommentarartikler. En kommentarartikkel uttrykker avsenderens holdninger til emnet på en tydelig måte. En lederartikkel er redaktørens daglige kommentarartikkel på en fast plass i en avis, og uttrykker avisens offisielle syn i saken.
Artikler forekommer i aviser, tidsskrifter eller som egne utgivelser i artikkelsamlinger.
I litterær kritikk er en artikkel en betegnelse for en kortere redgjørelse for et emne. En lengre artikkel kalles helst for en kronikk (av gresk chronos, tid) og menes en oversiktsartikkel på en fast plass i avisen, gjerne viet et mer generelt og mindre tidsaktuelt emne enn avisens øvrige stoff. Ofte er kronikker også artikler som er skrevet av andre skribenter enn avisens fast ansatte.