tirsdag 18. desember 2007
essay
Et essay er en tekst som stiller spørsmål ved kjente forestillinger eller aktuelle saker. Essay kommer fra det franske «essai» (forsøk) eller «essayer» (forsøke). Sjangeren fikk sitt navn fra Les Essais, en bok som den franske forfatteren Michel de Montaigne ga ut i 1580. Essay er ganske nært slektet med kåseri, blant annet ved at begge sjangrene er personlige og subjektive tekster hvor du «leker» med et emne. I begge sjangrene tar forfatteren med seg leseren på en tankereise rundt emnet uten at han/hun kommer med ferdigspikrede konklusjoner. Den viktigste forskjellen er at kåseriet først og fremst er en muntlig sjanger, der teksten er ment å skulle leses høyt og dermed har et noe annet særpreg.
Intervju reportasje
Intervju er en samtale mellom vanligvis en journalist, kalt intervjueren, og en annen person, ofte kalt intervjuobjektet, der reporteren spør personen om en sak, om personen selv eller om meningene hans eller hennes. Intervju er også betegnelse på den ferdige teksten, avisartikkelen, radio- eller fjernsynsinnslaget fra en slik samtale. Intervju kan også bety forhør, spørreundersøkelse og jobbintervju.
Reportasje er en blandingssjanger som brukes både i aviser, ukeblader, radio og fjernsyn. Den regnes som en sakprosatekst. Reportasjen er mer omfattende enn et referat. Begrepsbruken er etterhvert forskjøvet. Tidligere var det sjelden at noen kunne fortelle et publikum «på direkten» hva som foregikk, og reportasjen kom på trykk kanskje dager eller uker senere. Marco Polos reisebeskrivelse og beretningene fra norske polarekspedisjoner er eksempler på tidlige reportasjer.
Et referat av en fotballkamp forteller hva som skjedde på banen. En reportasje fra den samme kampen derimot tar kanskje også med hva som skjedde på tribunen, et intervju med treneren eller spillerne etter kampen og annen utdypende informasjon.
I en reportasje forsøker en altså også å gi en del bakgrunnstoff for selve hendelsen. Da tar en gjerne i bruk flere forskjellige sjangrer: referat, intervju, skildring.
Bilder er også et viktig innslag i en reportasje. Vi kan snakke om en egen sjanger, bildereportasjen, der hele reportasjen består av bilder med korte kommentartekster til.
Reportasje er en blandingssjanger som brukes både i aviser, ukeblader, radio og fjernsyn. Den regnes som en sakprosatekst. Reportasjen er mer omfattende enn et referat. Begrepsbruken er etterhvert forskjøvet. Tidligere var det sjelden at noen kunne fortelle et publikum «på direkten» hva som foregikk, og reportasjen kom på trykk kanskje dager eller uker senere. Marco Polos reisebeskrivelse og beretningene fra norske polarekspedisjoner er eksempler på tidlige reportasjer.
Et referat av en fotballkamp forteller hva som skjedde på banen. En reportasje fra den samme kampen derimot tar kanskje også med hva som skjedde på tribunen, et intervju med treneren eller spillerne etter kampen og annen utdypende informasjon.
I en reportasje forsøker en altså også å gi en del bakgrunnstoff for selve hendelsen. Da tar en gjerne i bruk flere forskjellige sjangrer: referat, intervju, skildring.
Bilder er også et viktig innslag i en reportasje. Vi kan snakke om en egen sjanger, bildereportasjen, der hele reportasjen består av bilder med korte kommentartekster til.
Anmeldelse
Anmeldelse er betegnelse på en sakprosatekst som omtaler og vurderer en utgivelse (bok, plate etc.), film eller TV-program, framføring(konsert, opera, teater), eller annen kulturbegivenhet.
Anmeldelsen gir gjerne en kritisk, helhetlig vurdering, gjerne i personlig form. I de senere årene er det blitt vanlig å oppsummere vurderingen med poengverdi («terningkast» o.l.). I mange tilfeller reduseres anmeldelsen til et rent handlingsreferat med poengverdi.
Det tradisjonelle medium for anmeldelser er avisen, men anmeldelser trykkes også i magasiner og ukeblader, eller leses opp i radio- og TV-programmer. Det er flytende overganger mellom anmeldelse og kritikk – generelt kan man si at kritikk betegner lengre, grundigere og teoretisk begrunnede vurderinger, som fortrinnsvis publiseres i tidsskrifter. Grundigere former for anmeldelse betegnes ofte som «dagskritikk».
Moderne media kan også bruke anmeldelseskonseptet på andre områder enn den snevert kulturelle; for eksempel til vurdering av politikk og politikere eller spisesteder. Michelin-guiden bruker en skala med en til tre stjerner for de beste spisestedene i verden.
Anmeldelsen gir gjerne en kritisk, helhetlig vurdering, gjerne i personlig form. I de senere årene er det blitt vanlig å oppsummere vurderingen med poengverdi («terningkast» o.l.). I mange tilfeller reduseres anmeldelsen til et rent handlingsreferat med poengverdi.
Det tradisjonelle medium for anmeldelser er avisen, men anmeldelser trykkes også i magasiner og ukeblader, eller leses opp i radio- og TV-programmer. Det er flytende overganger mellom anmeldelse og kritikk – generelt kan man si at kritikk betegner lengre, grundigere og teoretisk begrunnede vurderinger, som fortrinnsvis publiseres i tidsskrifter. Grundigere former for anmeldelse betegnes ofte som «dagskritikk».
Moderne media kan også bruke anmeldelseskonseptet på andre områder enn den snevert kulturelle; for eksempel til vurdering av politikk og politikere eller spisesteder. Michelin-guiden bruker en skala med en til tre stjerner for de beste spisestedene i verden.
Anmeldelse
Anmeldelse er betegnelse på en sakprosatekst som omtaler og vurderer en utgivelse (bok, plate etc.), film eller TV-program, framføring(konsert, opera, teater), eller annen kulturbegivenhet.
Anmeldelsen gir gjerne en kritisk, helhetlig vurdering, gjerne i personlig form. I de senere årene er det blitt vanlig å oppsummere vurderingen med poengverdi («terningkast» o.l.). I mange tilfeller reduseres anmeldelsen til et rent handlingsreferat med poengverdi.
Det tradisjonelle medium for anmeldelser er avisen, men anmeldelser trykkes også i magasiner og ukeblader, eller leses opp i radio- og TV-programmer. Det er flytende overganger mellom anmeldelse og kritikk – generelt kan man si at kritikk betegner lengre, grundigere og teoretisk begrunnede vurderinger, som fortrinnsvis publiseres i tidsskrifter. Grundigere former for anmeldelse betegnes ofte som «dagskritikk».
Moderne media kan også bruke anmeldelseskonseptet på andre områder enn den snevert kulturelle; for eksempel til vurdering av politikk og politikere eller spisesteder. Michelin-guiden bruker en skala med en til tre stjerner for de beste spisestedene i verden.
Anmeldelsen gir gjerne en kritisk, helhetlig vurdering, gjerne i personlig form. I de senere årene er det blitt vanlig å oppsummere vurderingen med poengverdi («terningkast» o.l.). I mange tilfeller reduseres anmeldelsen til et rent handlingsreferat med poengverdi.
Det tradisjonelle medium for anmeldelser er avisen, men anmeldelser trykkes også i magasiner og ukeblader, eller leses opp i radio- og TV-programmer. Det er flytende overganger mellom anmeldelse og kritikk – generelt kan man si at kritikk betegner lengre, grundigere og teoretisk begrunnede vurderinger, som fortrinnsvis publiseres i tidsskrifter. Grundigere former for anmeldelse betegnes ofte som «dagskritikk».
Moderne media kan også bruke anmeldelseskonseptet på andre områder enn den snevert kulturelle; for eksempel til vurdering av politikk og politikere eller spisesteder. Michelin-guiden bruker en skala med en til tre stjerner for de beste spisestedene i verden.
Abonner på:
Innlegg (Atom)